En times tid fra Bangkok ligger øya Koh Kred med Mon-samfunnet, kjent for sin terrakotta, lokale matretter og små templer.
Jeg ankommer med båt fra Bangkok, som tar meg oppover elven Chao Phraya fra storbyen til den lille øya Koh Kred (ofte også skrevet Koh Kret). Denne bilfrie, menneskeskapte øya føles definitivt mye lenger unna skyskraperne i Thailands hovedstad enn den egentlig er.
Mon-folket
Øya gir innsikt i Mon-folket og er kjent for sin terrakottakeramikk og desserter. Mon-folket er en av de eldste urfolkene i Sørøst-Asia og er kjent for en rik kulturarv. De kom hit til Thailand fra Burma for mer enn 200 år siden, og er oftest integrert i samfunnet ellers. Men akkurat her på Koh Kred bevarer de sin egen kultur, deriblant terrakotta, håndverk og matlagning.
Lokale thailandske turister tar gjerne turen hit i helgene, hvor de nyter gatemat på markedet og lange lunsjer på restaurantene langs kysten. Foruten lokalt produsert mat og keramikk, er templene en grunn til å besøke for mange. For ikke å glemme den landlige atmosfæren utenfor den travleste landsbyen.
Strandkanten langs Koh Kred er kantet med trehus på påler, noe som sees best på en båttur rundt øya. Gatene er asfalterte, men for små for biler. Når jeg går i hovedlandsbyen og markedet, finner jeg dem fulle av matselgere som selger alt fra nudler til delikat sjokolade og fargerike kaker. Det finnes til og med en keramikklandsby, et sted med tradisjonelt laget keramikk – og et alternativ for å lage vår egen keramikk også.
Lykken i å slippe de levende fri
Det første jeg merker meg, så fort jeg kommer dit, er lange rekker av små bøtter fylt med vann og små levende skapninger, som frosker, bittesmå skilpadder og ållignende fisk. Jeg ser folk kjøpe dem, bare for å kaste dem tilbake i elven.
– De tror at hvis du slipper dem fri, vil du ha lykke til i livet, forklarer turguiden, fru Patchanee. Det er en buddhistisk fortjenestegivende metode som sender levende skapninger tilbake til naturen. Fascinert stopper jeg for å se en liten stund, før jeg slutter meg til gruppen min lenger inn på øya.
– Øya ble laget for omtrent tre hundre år siden, da en kanal ble gravd gjennom en skarp sving i elven, forklarer guiden vår. Dette ville forkorte reisen langs elven.
Fru Patchanee forteller meg hvordan Mon-stammen først slo seg ned på øya under kong Taksins regjeringstid, og hvordan det er mye Mon-historie og -kultur å finne på denne øya i dag.
Templer og terrakotta
Wat Poramai Yikawat er hovedtempelet på øya og det siste tempelet i Thailand som har bevart buddhistiske bønner på mon-språket. Men det finnes fem templer til på den lille øya, med sju hovedlandsbyer.
Den mest besøkte av landsbyene er der markedet er, og der vi går i gatene mellom boder fulle av fristelser. Det er til og med lokal mat utstilt, som man ikke finner noe annet sted.
Selv om det ville være for tungt for kofferten min å ta med hjem, synes jeg det er viktig å besøke keramikklandsbyen: For den berømte terrakotta er deres hovedbeskjeftigelse. Øya er tross alt bare åpen for besøkende i helgene. Det er en mulighet som viste seg å gi meg et interessant innblikk i et sjeldent lokalsamfunn nær Bangkok.
Slik kommer du deg dit
Chao Phraya ekspressbåt til Thanam Nonthaburi (Nonthaburi-bryggen), etterfulgt av en kort taxitur derfra. Du kan også leie en longtail-båt langs Chao Phraya-elven.
Les også: På øko-spa i Baan Chang Toon
Jeg besøkte Koh Kred som del av en pressetur, invitert av TAT – Thailands offisielle turistkontor i Stockholm.