Ribera del Duero – en reise i vin og mat, slott og spa

Ribera del Duero er et av Spanias aller beste vinområder, sammen med La Rioja og Priorat. Noen vil til og med hevde at det nettopp er her du finner de aller beste spanske vinene! Vel verdt en tur – og en smak – med andre ord.

Vin er en del av livet her, slik det har vært i mer enn 2 000 år. Men dette området er også spennende på flere vis: Her får vi herlige gourmetopplevelser og typisk lokale smaker. Her finner vi flere restauranter som er anerkjent med Sol Repsol, BIB Gourmand og Michelin-stjerner.

Det er sopp å finne her, året rundt, deriblant trøfler. Av særlig typiske lokale retter, finner vi delikatessen grillet dielam, men også «torrezno» (fritert svin – særlig populært i Soria) og andre retter av svin. Her har svin og svineprodukter hatt en lang tradisjon, og i Burgo de Osma blir det årlig arrangert en svinefestival.

I Castilla y Léon og langs vinruten Ribera del Duero vil du kunne overnatte i staselige hotell, oppført i historiske bygninger hvor du kan nyte spaopplevelser i helsebringende termisk vann. Mer om det etterhvert.

Jeg har hatt gleden av å reise rundt i dette området i to runder, nå nylig høsten 2024 – midt i innhøstingsperioden. Og jeg må bare si det: Jeg kommer til å dra hit igjen!

Tips: Du kan se min story fra reisen i Castilla y Léon høsten 2024 her på min Instagram @reiselykke

Vinruten Ribera del Duero

Ribera del Duero ligger i Castilla y Léon, regionen der Spania ble nettopp Spania. Denne regionen er kjent for historiske severdigheter, slott, borger og katedraler. Castilla y Léon formelig oser av historie og tradisjon, og kan skryte av hele 12 verdensarvsteder.

Selve vinruten følger 115 kilometer langs Duoro elven, gjennom de fire provinsene Burgos, Segovia, Soria og Valladolid. Her finner vi underjordiske vinkjellere, vinmarker, bodegaer og selvsagt – en rekke bra overnattingssteder og serveringssteder verdt å reise for. Vinruten «Ruta del vino Ribera del Duero» tar oss kort og godt med fra vingård til vingård, forbi slott, klostre, kirker, palasser og museum.

Elven Duero, ved Tordesillas

Vinene som er en del av DO-kvalifiseringen her, er fortrinnsvis røde. Det er Tempranillo druen som er den viktigste i området, men der er også andre druer, som Cabernet Sauvignon, Merlot, Malbec og Garnacha Tinta. Albillo Mayor brukes til hvite viner, som det er mindre av her. Men det finnes noen virkelig gode hvite også.

Det var også interessant å lære om clarité (som betyr klar). Dette er en rosélignende vin, som slett ikke er rosé. Clarité har sin helt egen prosess, og er den tradisjonelle måten man laget vin på i området. Det er altså en blanding av druer som brukes til røde og hvite viner, der alle druesorter som er høstet, masereres og fermenteres sammen.

Vi skal få lære mer om vintradisjonen i løpet av vår reise gjennom Ribera del Duero. For deg som vil utforske dette området, her er noen høydepunkter.

Stedene jeg omtaler er merket av på dette kartet i Google Maps.

Burgo de Osma – katedral, spa og mat

Burgo de Osma ligger et par timer å kjøre fra Madrid og er et populært sted å dra for innbyggerne i hovedstaden. Jeg kan godt skjønne hvorfor: Det handler om historien og tradisjonen så klart, ikke minst den som knytter seg til maten.

Det handler også om den flotte katedralen, Catedral de el Burgo de Osma. Og så tenker jeg nok at spahotellet Castilla Termal Burgo de Osma er et stort trekkplaster i seg selv.

Tips: Se min reel fra Burgo de Osma her

Spahotellet Castilla Termal Burgo de Osma er en del av en privateid spahotellkjede her i Castilla y Léon, som restaurerer gamle, ærverdige bygninger som ligger ved termiske kilder. Akkurat dette spahotellet har tidligere vært et universitet og ble oppført på 1500-tallet. Der er to restauranter og flere spa-avdelinger her.

Det termiske vannet i bassengområdet holder naturlig varm temperatur og skal ha terapeutiske egenskaper. Der er også ritualer du kan gå gjennom, som scrub-behandling, sauna og kalde/varme bad, foruten en mulighet til å booke massasje og andre behandlinger. Sengene er gode og du får dyne (som ikke alltid er vanlig på spanske hotell).

Katedralen er også verdt en stopp: Denne har blitt bygget og videreutviklet i flere tidsepoker. Utgangspunktet var det mer primitivt romanske tempelet initiert av San Pedro de Osma. Senere ble dette erstattet av den nåværende gotiske bygningen som begynte å bli bygget i 1232. Det er mye historikk i veggene her!

Tips: Det kan være lurt å booke en lokal guide til å fortelle historien bak.

De underjordiske vinkjellerne i Peñaranda de Duero

Peñaranda de Duero var en middelalderby med stor makt historisk sett. I dag er dette en nokså søvnig liten by, der vi kan gå under jorden og se hvordan vin var en integrert del av livet i gamledager.

Før var nemlig vin en viktig del av kostholdet – også for barn. Slik fikk man i seg kalorier og jern. Hva mer var: Alkoholen drepte også uhumskheter i det forurensede vannet. Derfor hadde alle familier sin egen vinkjeller og vin. Kvaliteten var nok så som så. Poenget var å ha nok til å spe på i husholdningen. Den holdt seg ikke mer enn en tre måneders tid, visstnok. Etter det ble vin til eddik – og den ble brukt til å sylte grønnsaker med.

I Peñaranda får jeg bli med ned i et par ekte, historiske vinkjellere. Slik får jeg også sett jordsmonnet i området, for dette er jordkjellere, med ujevne flater og dunkel belysning. En fun fact om Peñaranda er forresten at det var her Spanias første apotek åpnet. Det er fortsatt i bruk!

Her ligger også et skjønt lite Hostal Real – Posada Real Hospedería Jaramillo – et høykvalitets overnattingssted der du får servert kortreiste produkter tilberedt som tradisjonsrike retter.

Dette er også et historisk vinhus, med en vinkjeller som går tilbake til 1500-tallet. Huset var først og fremst en synagoge, frem til jødene ble kastet ut av de kristne på 1500-tallet. Derfor er dette huset så spesielt, fordi det er en av de bygningene som ble spart, ved at det ble tegnet kors på veggene flere steder.

Michelin-restauranten La Lobita i Navaleno

I den lille landsbyen Navaleno i Soria, som har i underkant av 800 innbyggere, ligger restauranten La Lobita. Dette er ikke en hvilken som helst restaurant: For ti år siden, da dette var en liten bar, fikk La Lobita sin første Michelin-stjerne. Den har de beholdt siden.

I dag er dette en liten restaurant med fem bord, drevet av Elena Lucas og mannen Diego Muños. Elena er tredje generasjons driver, sammen med sin mann. Hun er kokken bak stjernematen, han er sommelier og vert.

Menyen handler om sopp, sopp og sopp – i alle mulige varianter. Rettene serveres som kunstverk, som hyllest til skogen og skogsarbeiderne. Det er en vandring i skogen – alt på én gang.

Smakene er subtile, presentasjonen innbyr til sakte tygg, å nyte én bit om gangen, nærmest som en meditativ øvelse. Mens vi satt der og så ut på skogen der soppen er plukket, regnet og blåste det – og utsikten kunne knapt passet bedre til dette måltidet. Alt hang sammen som en enhet.

Elena leker med maten – og med oss. Tradisjonelle tapasretter får ny vri. Tradisjonelle middagsretter like så: Kjøtt er byttet ut med sopp, soppsaus er byttet ut med kraft av kjøtt og fett. Til alt dette fikk vi selvsagt servert viner fra Soria. En fin-fin måte å bli bedre kjent med lokal mat og vin fra Castilla y Léon – og altså Soria spesielt.

Tips: Se min reel fra restauranten på Instagram @reiselykke

Alpakka, trøfler og trøffelgrisen El Bullo

I Oncinillas i høyden i Soria driver Peli og Javier med trøffeljakt og – kultivering. Her driver paret frem det som skal gi grobunn for trøfler – i et eget drivhus. De trener opp hunder til å finne trøflene under bakken og leverer delikatessene til restauranter og leverandører i inn- og utland.

Peli og Javier er helt avhengige av hjelpen de får av sine firbente. De er ni jegere i alt – åtte av dem hunder, og én rikskjendis: grisen Bulla (som for øvrig har sin egen Instagram-konto @bulla_de_encitruf ).

Det er ikke lenger tillatt å bruke gris i søk etter trøfler i Spania. De skader sporene. Men det finnes ett unntak: Bulla. Hun kan visstnok kunsten! Bulla kunne dessverre ikke føre an da vi var på besøk, for det var sesong for eikenøtter akkurat da – og da blir hun helt yr. Men vi fikk hilse på henne!

I stedet dro vi på jakt med Chiko, en av de åtte hundene til Peli og Javier. Han fant flere, selv om det er for tidlig i sesongen. Og han var synlig stolt av funnene.

Men hva med alpakkaene? Det viste seg at det er mer enn trøffeljakt som ventet oss da vi dro til Encitruf: Her var det nesten en hel dyrehage, fylt med hunder, alpakka, grisen Bulla, ender, geiter og en påfugl.

Vi hadde alle en veldig fin dag hos Peli og Javier. Ingen av oss var i tvil om at dyrene har et godt liv her i Oncinillas.

Du kan se flere bilder og en filmsnutt fra denne gården og trøffeljakten på min Instagram @reiselykke her

Vinsmaking hos Dominio de Atauta

Dominio de Atauta er en av de eldste vingårdene i Europa og har vinstokker som har overlevd perioden med phylloxera, en pest som herjet vinmarkene i flere europeiske land (særlig Frankrike) på slutten av 1800-tallet.

Denne vingården er mer enn 120 – 130 år gammel, har gamle vinstokker, mange små vinmarker (som de både eier og leier) med ulike jordsmonn. Dette påvirker i stor grad hvordan de lager vinene, men også mengden: Her er produksjonen lav, med flere viner i en høyere prisklasse. Det er kvalitet!

Blant annet fikk jeg smake to ulike viner, laget på samme drue (temperanillo) fra druestokker som vokser i henholdsvis leiraktig jord og sandholdig jord. Det var interessant å merke seg forskjellen!

Vingården og markene her ligger høyt. Dette, sammen med vinden som kommer gjennom dalen under, bidrar også til kvaliteten på vinene denne vingården leverer. Vinden er med på å holde luftfuktigheten, men også skadedyr unna.

Gården følger biodynamiske regler og dyrker på en organisk måte. Vindruene plukkes også for hånd, og tidspunktet for innhøsting er vanligvis sent i oktober evt. starten på november, men i år ble det en god del tidligere. Klimaendringene merkes også her, kunne vår omviser, Caroline, fortelle.

Castilla Termal Monasterio de Valbuena

Dette er et tidligere kloster fra 1100-tallet, hvor det en gang bodde munker. Faktisk er bygget et av de best bevarte cistercienserklostre i Europa.

I dag er Castilla Termal Monasterio de Valbuena et lekkert spahotell, med termalvann fra jordas egne varme kilder. Her er får du også godt å spise, blant annet fra hotellets egen kjøkkenhage. Castilla Termal Monasterio de Valbuene har også egne vinmarker med temperanillo-druer. En liten fun fact er at munkene som i sin tid bodde her, pleide å vanne vinrankene med det termiske vannet som i dag blir brukt i spa-avdelingen.

Spaet har flere bassengområder (ute og inne), og selvsagt tilbud om behandlinger. Dette er et perfekt sted å overnatte for deg som vil kombinere et nydelig sp-opphold med å utforske vinregionen Ribera del Duero.

Tips: Du kan se min reel fra dette stedet på min Instagram @reiselykke

Peñafiel slott og vinmuseum

Peñafiel slott ligger i provinsen Valladolid og er et slott slik vi tegnet dem som barn. (I hvert fall slik jeg tegnet dem). Det ligger på en høyde, omgitt av vinmarker og Peñafiel by under.

Slottet – og borgen – ble opprinnelig bygget som en utpost i grenseland, som forsvar mot araberne som tok mer og mer land. Konstruksjonen startet i 947, men slottet ble bygget i 1013. I dag ligger det et vinmuseum inne i slottet, som gir en informativ innføring i vinproduksjonen og historien i området.

Om du tar turen hit, bør du gå trappene opp til toppen av bygget. Herfra kan du se de klassiske, tradisjonsrike «pipene» som stikker opp av bakken, som fungerer som luftehull for vinkjellere. Det er også flott utsikt over vinmarker, bodegaer og byen.

Plaza del Cozo ligger like ved og er også synlig fra toppen av slottet. Dette er ikke en tradisjonell tyrefekterarena, men en åpen plass omgitt av private boliger. Vinduer og balkonger skal imidlertid være offentlig eiendom under tyrefektinger, der retten til å se forestillingene går til høyeste byder.

Bodega Emina for vin og olivenoljer

Bodegaen Emina, som ligger langs «Den Gyldne Mil» i Ribera del Duero, har et vinmuseum, oppført i 2005. Dette er en større bodega, med både olivenoljeproduksjon, vinproduksjon og hudpleieprodukter. Det siste blir laget med utgangspunkt i ekstrakter av antioksidanter fra vinproduksjonen.

Her får jeg testet både scrub og håndkrem, smake viner og undervises i områdets vinproduksjon. Det var interessant å lære mer om vinområdet, men jeg falt nok litt mer for besøket hos neste vingård på programmet.

Abadia Retuerta – bodega og hotell i luksusklassen

Bodegaen Abadia Retuerta ligger like utenfor grensa til området som gir opphavsbenevnelsen DO. Men det har ikke noe å gjøre med vinkvaliteten å gjøre, men med plasseringen like utenfor grensa.

— Markene har tidligere ligget under vann, hvilket medfører at vinene produsert her har høy grad av tanniner, kan Michel, som guider oss, fortelle.

Han tar oss med på en grundig rundtur på vinmarkene, etterfulgt av en raus smaking av kvalitetsvinene de produserer. Ikke minst fikk jeg sett hotellet som drives i det gamle klosteret, der munkene som drev med vinproduksjon på markene her i sin tid bodde.

Klosteret er fra det 12. århundre og het i sin tid Santa María de Retuerta.

I dag er Abadía Retuerta Le Domaine et luksushotell med blant annet yoga og spa, samt 22 rom. Det er ikke fritt for at jeg fikk lyst å ta meg en tur tilbake for å bo der. Men det koster, så her er det bare å begynne å spare …