Vin fra Cinque Terre er håndplukket og kommer fra vinmarker som ligger mellom tusenvis av kilometer med tørrmur i bratt terreng. Her har historiske vindruer og hardt arbeid i generasjoner levert viner som DOC Cinque Terre og den berømte Sciacchetrá-vinen.
I flere år har jeg dratt hit, vandret i høyden over havet, mellom vinranker og landsbyer. Cinque Terre er et av de områdene i verden som har en helt spesiell plass i mitt hjerte.
Denne gang har jeg gjort avtaler med tre ulike vinmakere i og rundt landsbyene i Cinque Terre for å lære mer om dyrkingen, klimaet, produksjonen og tradisjonen i dette området.
Går reisen til Cinque Terre? Sjekk ut min guide til området!
Possa – en vinmaker i Riomaggiore
Mitt første stopp er vinmarkene ovenfor Riomaggiore, ikke langt fra Volastra. Jeg er her for å møte Bonanini Samuele Heydi fra Possa. Jeg finner ham helt øverst i høyden, i utkanten av landsbyen.
Vi hilser raskt på, før jeg setter meg inn i den lille bilen hans og sammen kjører vi oppover, oppover og oppover de smale, svingete veiene. Vel fremme parkerer han på siden av veien, like etter en skarp sving og over en bratt skrent ned mot havet. Det er ikke her du glemmer å sette på håndbrekket, for å si det sånn …
Vi krysser veien, han åpner porten og der ligger den: vinmarken Possa. Som en tribune er Heydis hovedvinmark beliggende vendt ut mot havet og det omkringliggende landskapet.
Sammen går vi nedover, nedover og nedover gamle steintrapper og mellom steinmurer. Han stopper i blant, peker og forklarer om arbeidet de gjør med økosystemet rundt vinrankene.
Han forteller om sitt engasjement for den oppvoksende generasjon, og om skoleklasser som får komme hit og lære om økosystem, dyrking og tradisjon.
Vinmarken fungerer som et lukket økosystem, der sitrusfrukt, aromatiske planter og bier skaper en synergi og hjelper til med dyrkingen som er biologisk
De terrasserte murene
Av alle ting var det de terrasserte murene som vekket Heydis interesse til å begynne med vinproduksjon for 20 år siden.
Helt siden han var en ung gutt hadde han studert arbeiderne og teknikken de brukte for å bygge og holde ved like disse steinmurene som har gjort dyrkingen i området mulig. Så nøye studerte han andres arbeid, at han lærte seg selv å bygge slike steinmurer på forsvarlig og tradisjonsrikt vis. Steinmurer som har gjort det mulig å dyrke i dette området i tusen år.
Det er også på grunn av disse murene og de kultiverte markene vi i dag har nettopp slike fine stier og trapper som gjør det mulig å vandre i nasjonalparken Cinque Terre.
En annen viktig årsak til å holde disse tørre steinmurene ved like, er at de uten vedlikehold igjen vil kunne kollapse under kraftig regnfall, slik vi så i Vernazza og deler av Monterosso tilbake i 2011, forklarer Heydi.
Krevende manuelt arbeid
Som ung gutt kunne Heydi bygge og restaurere slike tørrmurer for egen hånd. Denne interessen førte ham inn i dyrkingen av vindruer etterhvert. For vindyrking og vinproduksjon handler også om å ta vare på tradisjonen og kulturen i området.
– I tidligere tider var det 1200 hektar med dyrket mark i dette området vi står i. I dag er det 100 hektar, sier Heydi. Han har selv 800 kvadratmeter med vinmarker han disponerer, på 72 ulike eiendommer. Han eier alts? ikke alle vinmarker selv, men har lært seg kunsten å dyrke vindruer og lage vin. Det takker han sin læremester fra Barolo for.
Heydi forklarer hvordan mekanisk produsert vin, som jo er billigere produsere, har gjort det vanskeligere å leve av vindyrking her i området. Det er noe av årsaken til at vinproduksjonen ble redusert i mange år, mener han.
Men nå er vinproduksjonen på vei opp igjen. En ny og yngre generasjon ha begynt å ta opp igjen tradisjonen. Jeg drar til Levanto for å møte en av de yngre vinmakerne i området.
Sementia – vinmaker i Levanto
Levanto ligger like utenfor nasjonalparken, et togstopp unna Monterosso al Mare. Der finner jeg omsider veien til vinbaren La Compera, som ligger godt gjemt inne i den gamle bymuren. Det er her jeg skal møte Ina, som har overtatt som vinmaker etter sin far.
Ina er Levanto-områdets eneste kvinnelige vinmaker, har jeg fått vite. Vinmarkene hennes ligger to ulike steder, med to ulike mikroklima. En av vinmarkene ligger her i Levanto, like ved campingplassen, som Ina for øvrig også driver (ved siden av vinbaren jeg møter henne. Der vokser vinstokker med Merlot og Syrah.
Den andre vinmarken ligger mellom Levanto og Cinque Terres marinereservat. Her vokser det vinstokker med Albarola, Vermentino og Granaccia.
– Vi dyrker mest hvite druestokker og vi gjør det organisk, forteller Ina, som lager røde og hvite viner av merket Tendae fra Sementia.
Som hos Possa, blir alt også her plukket for hånd.
Vinsmaking med «noko attåt»
Hun ber meg smake på vinene. Jeg får litt Tendae Bianco i glasset først, og kjenner tydelig preg av florale dufter og hint av tropiske frukter og urter på smak. Jeg noterer meg smaken av timian og banan.
Dernest får jeg et glass Tendae Rosso. Også denne har floralt preg, er fruktig og urtepreget. Det vokser mye urter i området her, så det er ikke så rart. Jeg kjenner definitivt smaken av røde bær, men også noe mørkere bær.
Jeg kjøper med meg en flaske hvit Tendae, før jeg drar videre.
CheO – vinmaker i Vernazza
Vel fremme i Vernazza går jeg av toget og spaserer oppover til høyden av byen. Her kommer jeg i prat med noen damer som er i samme ærend som meg: Vi skal ut i vinmarken til CheO, lære om dyrkingen og tradisjonen – og ikke minst: smake på vinene som CheO produserer.
Han stiller selv, Bartolomeo Lercari, hilser blidt og leder an veien oppover skrenten bak oss. Det er bratt og landsbynært. Det er smale trapper og det er høye trinn. Bartolomeo beveger seg lett og ledig i kroppen. Det er ikke første gang han forserer disse trappene, for å si det sånn.
Vel oppe i markene får vi storartet utsikt over Vernazza, havnen og havet der ute. Det er mye «Wow!», «Beautiful!» og «Amazing!» som uttales fra vår lille gruppe. Cinque Terre slutter visst aldri å sette spor i stadig nye besøkende.
Den fødte vinmaker i Vernazza
Bartolomeo er født og oppvokst her i Vernazza, men bodde borte i mange år. Han er agronom av utdannelse, som sin danske kone, Lise Bertram.
Begge jobbet i Pisa som professorer og etter mange år, valgte de å forlate sitt yrke til fordel for å flytte tilbake til Bortolomeos røtter. Det er ikke uten grunn:
– Familien min har drevet med vindruedyrking og vinproduksjon i Vernazza i 500 år, forteller Bartolomeo. Så det er kanskje ikke uten grunn at han ble agronom heller, tenker jeg.
– Vi følte et ansvar for menneskeheten, sier Bartolomeo. De måtte ta vare på murene i nasjonalparken. Derfor forlot han og hans danske kone jobbene sine i Pisa flyttet tilbake til Vernazza.
Den lange reisen mot vinproduksjon
Det er nå 25 år siden Bortolomeo og hans kone flyttet hit. Da ventet en stor oppgave med å tilbakeføre de da viltvoksende og forlatte vinmarkene. Eiendommer som ikke tilhørte familien måtte kjøpes eller leies. Landareal måtte bearbeides. Murer måtte restaureres. Vinstokker måtte plantes. Det tok flere år før vinstokkene begynte å bære frukt.
I 2003 grunnla de merket CheO og i 2010 kunne ekteparet produsere sine aller første vinflasker.
Men så: høsten 2011 kom den store flommen. Murene, markene, vinstokkene – alt ble revet med i den store vannføringen som slo til 25. oktober det året. Gatene i Vernazza ble fylt med jordmasser, trær, biler og bygningsdeler. Restauranter og butikker ble totalskadet. Togskinnene ble ødelagt og veien ned til landsbyen fullstendig stengt. Frem til togskinnene ble reparert, var igjen sjøveien eneste mulige fremkomstmåte i området.
Siden dette har ekteparet og deres folk klart å bygge skråningene opp igjen. Vinproduksjonen foregår for fullt, og de har mottatt flere priser for sine viner. Særlig stolt er Bartolomeo av sin Sciacchetrá. I vinguiden Gambero Rosso har denne blitt tildelt tre glass (á la stjerner) i 2024-utgaven.
Kjemikaliefri dyrking
Jeg merker meg at vinmarkene til CheO ser annerledes ut enn de jeg stort sett har gått forbi på mine mange vandringer i Cinque Terre. Andre steder i dette området vokser nemlig de fleste vinrankene rundt en pergola. Dette for å skygge for jorda rundt røttene mot sola.
CheO gjør det anderledes enn de andre vinmakerne – og tradisjonen er – i området.
– Vi gjorde pergolaene om til vegger i stedet, slik vi kjenner det fra de fleste andre vinmarker, sier Bartolomeo.
Nå eksperimenterer de med kjemikaliefri dyrking, forteller Bartolomeo. – Vi introduserer nye insekter for å bli kvitt skadedyr. Forskningen hans fortsetter altså ute i markene i hans hjemtrakter.
Liten produksjon og krevende arbeid
– Det er ikke vanskelig å dyrke, mener Bartolomeo. – Jeg er jo agronom, så dette kan jeg. Men det som er vanskelig er å lage god nok vin som selger godt og gir nok inntekt.
Nei, det er nok ikke penger som driver vinmakerne i Cinque Terre, det er jeg overbevist om. Det er et ønske om å bevare landskapet, tradisjonen og videreføre kulturen til yngre generasjoner – og til glede for tilreisende som meg. Ikke minst tror jeg det handler om ønsket om å produsere viner av høy kvalitet.
Jeg har ikke lykkes i å finne viner fra Cinque Terre på vinmonopolet. Til det er sannsynligvis produksjonen per vingård for liten. Så tar du turen til Cinque Terre, og finner du en vin du liker, gjør du lurt i å kjøpe en flaske eller to med hjem.
I min guide Cinque Terre på 1-2-3 vil du blant annet finne tips til hvor du kan smake viner, besøke vinmarker og mye, mye mer.
Vin fra Cinque Terre
Cinque Terre DOC er laget av Bosco og Albarola (som begge kommer fra dette området), sammen med Vermentino. De er tørre, strågule og ofte med floral eller urteduft. Gjerne med hint av honning og sitrusfrukt. Serveres ofte til typisk lokale retter, som pasta med pesto, grønnsaksretter, hare, og selvsagt sjømat.
Sciacchetrá er en søt dessertvin med lang tradisjon i Cinque Terre. Vinmakere velger ut de beste druene fra de tre variantene Bosco, Albarola og Vermentino og henger dem til tørk i opptil 50 dager. (Bosco er druen som er mest egnet til dette).
Heydi fra Possa fortalte meg tradisjonen om å spare de beste vinene til større anledninger, som barnets fødsel, dåp, ekteskap m.m. Det er kostbare saker, men har også lang holdbarhet.
Cinque Terre er langt mindre kjent for røde viner, men det blir produsert både røde og roséviner i området.
Reiseguide til Cinque Terre
Her får du tips til gode restauranter og utvalgte hotell, tips til turer i nasjonalparken, informasjon om lokalmat og vinproduksjon, vinsmaking og severdigheter.
Første gang publisert 01.02.2024